Som Amundsen sa;
"Seier venter den, som på forhånd har alle sakene i orden, folk kaller det flaks.
Nederlag er sikret den, som ikke i tide har truffet de nødvendige forholdsregler, folk kaller det uflaks."
Vel, jeg går for seier/suksess. Derfor har jeg brukt tid på forberedelsene og tatt forhåndsregler før turen. Det er ikke heeelt risikofritt å reise alene som jente, men samtidig skal det sies at det er veldig mange som gjør det og kommer hjem igjen uten noen problemer underveis.
«The devil is in the details» som det heter, og det har vært veien til å lykkes tidligere for min del. Med det forstår jeg at hvis en ikke er nøye helt ned i detalj kan dette komme å bite deg i rævva når det minst passer. Noen kaller det Murphy, andre kaller det sveitserostmodellen. (Google it)
Vel, her er noen tips til hva jeg har gjort for å forberede meg før avreise, samt noen tips jeg har fanget opp underveis og fått fra (de få) gode hjelperne jeg har blitt kjent med:
Forbered deg mentalt. Tenk igjennom eventualiteter. Slik som alpinistene visualiserer et vinner-løp, kan hverdagslige små og store hendelser visualiseres. Mental robusthet er viktig, da man ikke kan la seg overvelde i tilfelle det ikke er rom for det.
Dress for sucess! Les deg opp på lokale skikker og uskrevne regler. Slik unngår en å provosere unødvendig eller tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. I India kler jeg meg etter tradisjonene; løse store klær som ikke er tettsittende, null seksuelt tilsnitt og dekker til bein, skuldre/overarmer og i tillegg bruker jeg sjal og dekker til overkropp/bryst. Selv om Indian nå begynner å adoptere mye fra vesten har jeg fått lært at gammel mentalitet er høyst gjeldende: Damer hører til på kjøkkenet. Jeg legger merke til hvordan menn snur seg og glaner etter andre turister som kler seg vestlig slik vi gjør i vår kultur.
Ikke ferdes unødvendig ute etter mørkets frembrudd, og isåfall gjør det på en gjennomtenkt måte og sted. Selv om de sier det er trygt så velger jeg å minimere risiko. Jeg har lagt merke til det yrende folkelivet på kveldene, og det er stort sett kun menn som er ute.
Jeg bruker kun sko jeg kan løpe i. Paranoid? Kanskje. Det er likevel greit å ha muligheten til å komme seg raskt fra et sted i tilfelle en krise, ulykke, overfall etc. Jeg bruker aldri høyhælte sko som jeg kan vakle eller tråkke over i.
Jeg går aldri med musikk på ørene utendørs - heller ikke i Norge. Jeg vil ha alle sanser tilgjengelig for tidlig å oppfatte viktig informasjon så jeg kan vurdere situasjoner og agere hensiktsmessig. Jeg være tilgjengelig for kommunikasjon og oppfatte omgivelsene riktig.
Jeg går ikke med håret i hestehale eller flette på steder jeg føler meg utrygg, eller på kveld/i mørket. En hestehale/flette er et håndtak hvis noen ønsker å overraske med et overfall bakfra. Håret mitt er løst, i lav knute eller dekt til med sjal.
Jeg har fått kjøpt meg en pepperspray (fins ikke i Norge, og er heller ikke lovlig) som er designet og laget for å gjemme den i hånden. Et verktøy for enslige damer i lugubre strøk eller hvis det er lugubre folk en ikke føler seg trygg rundt. Jeg har den med, og finner den frem hvis jeg føler meg utrygg.
Ha med egen hengelås, gjerne med kode istedenfor nøkkel. Den kan brukes til skap og generell sikring, men her i India har alle gjesterom og overnattinger som ikke er hotell en lås og slå løsning på inngangsdøra. En blir tilbudt hengelås med nøkkel, men det er alltid en ekstra nøkkel en ikke har kontroll på. Jeg låser med min egen hengelås.
Hvis menn tar kontakt og viser interesse er det som regel med en intensjon bak; penger, greencard eller sex. Selv enkelte buddhistmunker (!!!!) har en intensjon ved å ta kontakt, og det er ikke nødvendigvis penger de er ute etter fra unge jenter...tro det eller ei! CREEEPS! Tipset er å være høflig men avvisende ved å si at en er opptatt eller ikke er interessert i selskap. Hvis de ønsker å sette seg ved bordet for å "practice their english". Enten avvis, eller om du tillater det - sørg iallfall for at det er du som har kontroll på situasjonen. Vær usjenert direkte; spør hva intensjonen er så begge spiller med åpne kort, eller eventuelt at bordet fanger kortene. En munk tok kontakt med meg fra nabobordet og inviterte meg med på kaffe for å konversere og prate engelsk, og jeg visste allerede da hvilken felle det kunne bli. Jeg spurte direkte hva intensjonen med kontakten var. Da fikk jeg til svar at han ville practice english and make conversation. Da svarte jeg med at jeg kan øve engelsk med han hvis han kunne vise meg Dalai Lama tempelet og at jeg kunne få lære mer om livet som munk. Og det var greit - da kunne han ikke komme og avkreve meg for rupies (eller noe annet) for å være guide. Play their game.
Avtal ALLTID på forhånd; pris, hensikt, intensjon, forventet sluttresultat etc. Ellers kan du forvente å bli fucked over. Det er facinerende hvor kyniske mennene er. (En skal selvsagt ikke skjære alle over en kam, men så langt har jeg 100% bekreftede tilfeller.)
Finn ei lokal venninne som en kan spørre spørsmål til og avklare kultur med. Jeg har møtt ei fantastisk dame som heter Sunanda som driver egen butikk. Det er IKKE mange kvinner som driver egen butikk i dette området, fordi kvinner skal jo holde seg på kjøkkenet og kokkelere. Hun har gått en kamp mot stigmatisering og nedvergelser for å kunne være selvstendig og fri. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at hun er singel dame i denne kulturen/tradisjonen... Hun er my kind of crazy, og generelt en fantastisk varm person som har skjønt dette med forholdet mellom asia, vesten og kultur. Hun har vært uvurderlig hjelp!
STOL PÅ MAGEFØLELSEN!! Hvis noe er underlig, ubehagelig, snodig, stressende - avslutt og forsvinn. Slutt å være hyggelig fordi en er redd for hva andre tenker om en, eller bruke rasjonalisering hvor en overbeviser seg selv om at det bare er vennlighet. BEEN THERE DONE THAT. Vær ærlig med deg selv først og fremst, og deretter vær ærlig. Si du er ukomfortabel og avslå - og stå ved det uansett hvor pushy noen er. Nei, betyr ganske enkelt Nei. Dette er presis kommunikasjon. Sykt nyttig - alltid. Hvis noe kjennes feil ut, så er det garantert feil - iallfall for deg. Intuisjon kalles det. Stol på den! Dette kan jeg ikke si ofte nok! Og dette gjelder alltid - hele livet - overalt.
Man skal selvsagt ikke male fanden på veggen som vi sier, eller være forutinntatt. Jeg har jo selvsagt gjort det likevel.. Det jeg ønsker å formidle er å være realistisk og smart - streetsmart. Det vi kvinner ikke har av kraft i bein og biceps må vi ha mellom ørene. Der ligger vår styrke. ;-)
Så langt på reisen har jeg hatt det veldig fint, dette til tross for enkelte ubehagelige opplevelser som passer innenfor emneknaggen #metoo. Jeg har faktisk kun vært på reise ei uke (!) og det føles ut som mye lengre enn det. Det er masse nye inntrykk og jeg har en bratt læringskurve som setter mye av det jeg har tatt for gitt hjemme i vest i perspektiv.
Ellers kjekt å ha:
dopapir (noen land bruker vann istedenfor dopapir, som f.eks. India)
Vekkeklokke (sparer strøm på mobilen og er sikker på å ha vekking hvis en trenger.)
Kodehengelås
Sjal
Skrivesaker
Regnponcho
Antibac. I massevis.
Eget bestikk og kopp
Kommentarer
Legg inn en kommentar