Mcleodganj

Ps: det er mulig å abbonnere på reisebrev og få det rett i innboks. Klikk på linken øverst på siden (ja, jeg vet den vises utrolig dårlig men jeg får ikke til å endre det...teknologiass) eller til høyre er det en link over profilen min. =)

Det er forøvrig skikkelig dårlig internett her, og det er tidvis umulig å laste opp bilder - så de får komme etterhvert tenker jeg. Jeg tenkte å samle et knippe bilder og evt video på aktuell fane øverst på siden. Det blir forhåpentligvis lagt inn når jeg reiser fra landet - som ei oppsummering. =)

Så, dagens tema:

Nå har jeg vært noen dager i McLeodganj som er byen like ovenfor Dharamsala. Av en eller annen grunn valgte jeg å dra videre og forbi Dharamsala som egentlig var målet mitt - på magefølelsen.
De siste dagene har vært så innholdsrike, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang! Jeg tror nesten jeg må ta det litt etter tema - men jeg kan love deg at det har vært sykt bratt læringskurve og vanvittig mange inntrykk.


Jeg ankom til en sovende by, med flere stengte butikker og relativt stille og rolig i gatene. Svett og j@vlig etter en lang reise fra Delhi kom jeg med buss inn til Dharamsala og tok taxi siste biten. Passelig sulten var jeg også, og noe urven i kroppen etter smaksprøver som min vestlige fiffig-mage ikke helt tålte. Vel ute av bussen baksende med en god del bagasje lyser det selvsagt lang vei at jeg er turist og sannsynligvis har behov for noe...det virker som det er opp til mennene som står gatelangs å definere behovene mine - og de strømmer imot meg fra alle kanter som fluer til en færsk kuskjit..Akkurat slik jeg følte meg! - jeg ville bare ha en dusj. Jeg kjempet meg gjennom svermen av hissige fluemenn og satte kurs mot et homestay jeg hadde lest om. Jeg trenger bare et sted å starte til jeg får orientert meg både på priser, kvalitet, byen og hvor mye jeg kommer til å bli lurt. Lite visste jeg at det skulle gå nesten ei uke før jeg fikk den etterlengtede dusjen min! Heldigvis er jeg godt vant fra Anno 1537..hehe..


De to første forsøkene på overnatting gikk fra ok til værre hvorpå ingen av dem hadde varmtvann eller kjøkken, men den første hadde iallfall en viss hygiene - det hadde ikke neste sted. Hoftene mine har fortsatt tresmak etter sengene. Det morsomme med dette er at jeg har fått prøve 'nesten' hele spekteret av livet her. Det er riktignok noen som bor i skur som egentlig såvidt er godt nok for dyr spør du meg..det har jeg ikke tenkt å prøve denne gang. Lenge før turen startet bestemte meg jeg for at jeg tar det som det kommer og stiller med et åpent sinn og alt løser seg. Morgendusjen ble av den gode gammeldagse sorten; en real kaldtvass-kattevask som virkelig fikk meg til å våkne iallfall! Alle måltid måtte jeg spise på restaurant. Eller, jeg valgte iallfall å gjøre det etter å ha kastet ett blikk på kjøkkenet i lokasjon nr to..jeg tar ikke sansen. SELVSAGT (og dessverre er det selvsagt) ble jeg lurt på pris på begge stedene, og jeg begynner å ane uglene i mosen forkledd som hyggelige menn (!det er f@*n meg bare menn over alt!). Jaja, hjelp er hjelp- ost er ost. Jeg fikk jo hjelp til å finne meg overnatting, og jeg har jo sovet noe iallfall. jeg tenker som at det er jo iallfall så autentisk som det kan bli! Hehe.. Jeg er jo her for å lære India å kjenne, ikke vesten. DET er ingen tvil om at jeg får lært, i monn! Jeg får komme tilbake til flere detaljer litt seinere.

Vel vel, stemningen og atmosfæren i byen er noe helt for seg selv og kan vanskelig forklares. Våren har såvidt begynt å få tak slik at blomsterknopper og trær begynner å springe, og ryktet sier at det skal være et Rohodendron-mekka om ca en mnd. Det gleder jeg meg til! Været er som en passelig god nordnorsk sommerdag med litt overskyet og kjølig trekk i skyggene - perfekt. Byen i seg selv er veldig skitten, med støv og skitt over alt godt blandet med utrolige mengder søppel!!! Klarer en å se forbi overflateskitten så er det mye vakkert også. Området er bosatt av mange som tilbake i tiden måtte flykte fra Tibet da Kina gikk inn og tok kontroll på området. Folket har derfor en stor andel av tibetanere i blanding med indere og kashmirere. Samtlige folkeslag og tradisjoner er utrolig fargerike, og det er en fryd å se ut vinduet på de fargerike husene, og gå ned gaten og bli møtt med de fargerike klærne de har. Farger blir jeg glad av! Det er ikke som å gå langs gaten hjemme som i en flom av sort, grått og brunt..litt som skittvann. Her har vi noe å lære av fargebruk og glede! Kanskje Vesterålen faktisk har begynt sånn smått med blå by? Æ stemme for videre fargebruk, det er helt hærlig!!



Jeg brukte de to-tre første dagene til å orientere meg etter det jeg tenker å bedrive tiden med mens jeg er her; yoga, meditasjon og potensielt hjelpe til veldedig hvis det finnes noe. Siden det er low season er det meste stengt og åpner ikke før i mars av både yoga og meditasjon, men jeg fant et sted som heter Tushita meditasjonssenter som har drop in meditasjon daglig, og arrangerer 10-dagers kurs jevnlig. Videre søkte jeg rundt for å finne kontaktinfo til en av de mange yogastedene som holder til her. Etter å ha truffet på noen kvinner i en restaurant og en hotelresepsjon fikk jeg gode tips om å være ekstremt kresen i hva jeg velger, og ikke forplikte meg til noe før jeg har fått møtt og sett fasilitetene. Det gjelder både husrom og kurs. Mange forplikter seg i en måned eller tre ved å betale på forhånd, og det neste som skjer er at vannet blir borte, bråk og trøbbel med naboene etc. På kurs og servicefronten er det mange som har "brevkurs" som eneste erfaring og holder kurs for godtroende turister. Sisters gonna be my sister! Heldigvis har jeg møtt på noen damer som ser naiviteten min smurt tykt på utsiden og er barmhjertige nok til å ta seg inn under vingene sine. Det har ført meg fra kommerlige til mesterlige boforhold uten å bli altfor mye lurt (litt lurt blir jeg sikkert uansett..) og har nå booket meg inn på kurs hos Yogatribe sin instruktørutdannelse. Magefølelsen sier tommel opp!!


Ellers bruker jeg dagene akkurat som det passer meg. Veldedighet ble det lite av pga at det meste skjer nede i Dharamsala, en kjøretur unna. Det eneste som jeg fant mulig å gjøre her lokalt var å plukke søppel... Det utgår med skyhøye kneløft og fanfare å bruke tiden min her på å plukke søppel. Det er mildt sagt uaktuelt å plukke søppel før de innfødte endrer holdningene og hever kunnskapsnivået mht søppel og natur. Det er ikke mange lokale som plukker søppel for-å-si-det-sånn, og når idealistiske turister kommer og plukker for dem hvorfor skal de plukke? It's not no. It's hell no. Når folk er så selvdestruktive og forsøpler så til de grader som de gjør her finner jeg ingen inspirasjon til å være noe annet enn et godt forbilde og sørge for at ikke min søppel havner sammen med deres rundt hushjørnene. Det skal sies at apekattene hjelper ikke akkurat til... 

MEN, den gode nyheten er at det skjer ting, og Himchal Pradesh som region har lagt ned forbud mot plastposer i butikkene. Nå er det fibernett som er tingen, lagd av stoff. Hvorfor får vi ikke til dette hjemme i Norge?? Hei regjering - når de klarer det her så må da vi klare det i verdens rikeste land?

Søppel flyter..

Veldedighet får vente til neste runde. Dessuten har jeg sannsynligvis gitt mye cash til "veldedighet" allerede forkledd som "real price" eller "fixed price".. Men av og til lar jeg prinsippene om å prute på  tikroninger ta seg en pause.. Det er slitsomt å prute - jeg hater det faktisk. Lærekurven er som sagt bratt. :-)

/Linn Elise

En tidlig og trøtt hilsen fra meg på vei til morgenmeditasjon