Spirituelt?

Dharamsala og Mcleodganj har i en årrekke vært et turistmål for spirituelt søkende mennesker som gjerne vil finne litt magiskmagi, eller folk som er nysgjerrige på Buddhisme som er veldig utbredt her siden hans høyhet Dalai Lama bor her i eksil. 

Dette tiltrekker seg folk i alle kategorier og seriøsitet, fra rotløs ungdom (og alderdom), til de mer fargeflagrende artigfolkene som bare ikke trives noe sted som helst i verden og rømmer fra sosiale bindinger og røyker seg spirituelle på diverse former for gress og ganja (anbefales ikke).

Her finnes alle mulige korny folk (meg selv inkludert får jeg vel si..jeg havnet jo også her..) på søken etter et eller annet som mangler i livet.

For min del søker jeg ut i skogen, mot stillheten og bort fra alt av ståk og støy som herjer sansene mine i hovedgatene. Og folk. Jeg er skikkelig møkkalei falske tiggere, slitsomme selgere og folk som går inn for å lure mest mulig penger ut av meg fordi jeg er turist. Det er ikke uvanlig at de legger på 6x prisen! Det syns jeg er utrolig kjipt, ikke for meg direkte fordi jeg bare lar være å handle, men for de (få) som faktisk handler ærlig og har en langsiktig strategi med gjensalg som målsetting fremfor en one-time-exploitment. Kynismen ligger i tykke lag på «gründerne» som ser naive turister som gullgruver. Tiggerne er ofte velstående folk som kommer fra nedre Dharamsala og sine nybygde tre-etasjes villaer, og sitter på gaten her og målrettet henvender seg til folk etter kleskode og utseende. Jeg har studert dem litt fra avstand. Spennende. 

Etter kun en spasertur gjennom byen, og enda verre et par timer i det støyen får jeg rett og slett mer enn nok og blir fysisk dårlig (et tegn på tidlig eremitt-isme??) 

Kun fem minutt spasering fra hovedgatene finnes det jeg søker etter; en utrolig frodig og vakker natur med dyr og ville vekster vi ikke har maken til hjemme, og skogen funker som et filter for støyen i sentrum. Fargene kommer sterkere frem for hver dag som solen lokker blomstene frem fra vinterdvalen, og dyrelivet er yrende. Fuglene her er utrolig fargerike med vakre fasan-aktige fugler i blått og gul, til små grønne papegøyeaktige karer. Skogen er frodig, og så snart den får utfoldet seg vil nok lyset gjennom trekronene svekkes og skogen under være sval. Jeg ser for meg at det frodige grønne også kommer til å skjule det meste av forsøpling som er ekstremt fremtredende.. 

Spaserturene mine med snuten i været med øyne og øre på stilk, og sansene vidåpne for å ta inn mest mulig av naturens stillhet er mine verdifulle øyeblikk som gir rom for tanken og sinnet til å hvile. Små daglige lykkebobler i det som nå er en meget intens yoga-hverdag. Treningen er oppløftende, og lett mediterende så jeg nesten blir høyspirituell selv, det er nesten som at verden går rundt og naturen blir levende! Jeg har avdekt kilden til den spirituelle følelsen folk får her. 

Jernmangelanemi! 

Sånn går det når jeg (og andre) som kommer fra carnivore (kjøttetende) tradisjon og en kropp som er finjustert til å ta opp jern fra saftige, juicy oksebiffer, plutselig blir veggis over natta og skal leve på nøttelitenmat og gress (ikke den samme som de røyker..). Nå har jeg vært veggis i tre uker. Det er ikke bare penger jeg blir fattig på, også blod! Det er kanskje den fattigdommen og min viktigste valuta akkurat nå for min del, og når skogen begynte å snurre rundt meg og en liten slak motbakke kjentes ut som siste etappe opp Stortind i Sigerfjord, da gjenkjente jeg lusa på gangen. Denne lusa har jeg jo vært samboer med i flere år før jeg fant ut at jeg hadde cøliaki. Jernmangel og blodfattig - det kan jeg. Det er jeg faktisk skikkelig flink til! 

Indere lever stort sett på vegetarisk kosthold - og det er jo greit (og veldig sunt!) for kropper som er innkjørt og vant til å utnytte jern og viktige vitaminer/mineraler i nøtter og grønnsaker. Den egenskapen har altså ikke kjøttspisende kropper - det trengs tid og tilvenning. Jeg tror imidlertid jeg skal være vegetarianer ei stund til gitt... 

Løsningen er et rikholdig hjemmeapotek med vitamintilskudd, jerntilskudd, c-vitamin (for bedret opptak av jern) og litt bakterilusker som holder magen min frisk. Høner og sauer (de spiser jo ikke ku her, så en saftig oksebiff kan man se langt etter) lever trygt fra min side fortsatt...

/Linn Elise