Yoga for the win!

Hei folkens! 

Beklager lite livstegn fra min kant i det siste. Det har vært utrolig intenst å starte på kurset som yogainstruktør, og samtidig har jeg ikke internett på rommet. Siden jeg må ut på bygda for å jage etter internettdekning blir dette mer tiltak og merarbeid, noe jeg ikke har tid eller overskudd til nå i en intens fase i kurset. Jeg er noe på etterskudd med blogging ift livets fremdrift på min kant, men jeg skal forsøke å synkronisere etter beste evne over de neste innleggene fremover. Det dere trenger å vite er at jeg har det godt og kunne ikke vært på et mer riktig sted i livet, i verden og på vei inn i fremtiden min! Jeg har det intenst, utviklende, styrkende, detoxifiserende, øyeåpnende bra og jeg lærer riktige og viktige ting for meg selv. Kanskje noe andre kan dra nytte av også når jeg kommer hjem? Nå har jeg valgt å gi 100% fokus for å få maksimalt utbytte. Bang for the bucks for å si det på nynorsk. :) 

Yoga var en etablert praksis på landjorda lenge før vikingene med sine rå muskler og bein i nesa kom til våre arktiske strøk. Kanskje mistet vikingenes forfedre kunnskapen på ferden fra afrika/asia for noen titalls tusen år siden på vei vestover - men her øst har kunnskapen overlevd frem til moderne tider, så noe må ha fungert godt. Spesielt siden moderne forskning nå i større og større grad beviser og inkorporerer østlig kunnskap i vestlig medisin. Siden min viking-approach til livet ikke har ført meg til optimal helse velger jeg å teste eldre kunnskap. Som sagt så gjort - og derfor suste jeg avgårde med mine biceps hit til de østlige strøk. Ferden tok meg til Kailash yoga tribe school, ledet av yogi Sivadas. Det som appellerte til meg var årelang erfaring, arvet kunnskap over tid og et liv som yogi - jeg ønsker å hente kunnskap direkte fra kilden uten besudling og filtrering. Hvem kan vel yoga bedre enn der yoga stammer fra? Andre faktorer som gode omtaler og små klasser (inntil 12 stk) som gir mer tid med læreren - til sammenligning med kurs som har 20stk på kurset- og en uke lengre utdanning hadde noe å si for mitt valg. Kunnskap må absorberes, prosesseres og modnes, og jeg ønsker et godt læringsmiljø og forutsetninger for å kunne få maksimalt ut av læringen. Samt har Kailash en mer holistisk tilnærming til yoga enn de som kun lærer bort asanas. 

For hva er yoga egentlig? Første dag fikk vi spørsmålet hva yoga er , og hva det er for den enkelte. Jeg har hørt noe om forskjellige typer yoga; hatha, yin, kundalini, ashtanga ++ som forskjellige praktiske retninger som har utviklet seg over tid og popularitet/trender, og jeg hadde hørt noe om "the eight limbs of yoga". For meg har yoga vært en form for bevegelsestrening som tillegg til tradisjonell styrke- og kondisjonstrening, og det er slik det veldig ofte blir presentert i vesten. Vel vel, shame on me for å ikke ha gjort leksene mine og jeg må bite i meg min ignorans - fordi yoga handler om MYE mer enn hvilke asanas - eller yoga posisjoner - man kan tvinge kroppen sin inn i. Faktisk handler yoga veldig lite om asanas og veldig mye om alt annet! JEG ER KOMMET TIL RIKTIG STED!

Yoga handler om mye mer enn å være fleksibel nok til å få stortærne bak ørene. Faktisk handler det ikke om stortær og ører i det hele tatt, - Yoga handler om alt som skjer mellom ørene - uavhengig av hvor stortærne befinner seg.  - Yogi Sivadas

Allerede etter kun et par dager inn i kurset med teori, praksis og pålagt egenstudie sammen med et kjapt overfladisk dykk inn i flere kilo bøker med lesestoff og studiemateriale vi har fått, må jeg erkjenne at jeg er super-amatør i livet. Jeg er nå på vei ned i et kaninhull akkurat som Alice (Alice i eventyrland), og jeg klinker hælene sammen i mitt første steg for resten av livet. Nå er bare spørsmålet for meg; hvor langt ned i kaninhullet er jeg villig til å gå?

«Gautama Buddha under the bodhi tree»

Hvorfor jeg valgte å starte denne innover-reisen med yoga? I mange år har jeg trent tradisjonelt med styrketrening og kondisjonstrening, noe som selvsagt har fungert godt på sin måte. Bære tung og langt, løfte og dra, løpe og traske med rå muskelkraft har jeg lyktes godt med siden jeg har skuldre og rygg like brei som ei låvedør og vært like feminin som gråstein. Tidvis har jeg sneket inn perioder med yoga, og siden første gang jeg prøvde yoga for mange år siden har jeg kjent og erkjent at det har vært kjempelurt. Effekten har vært god, men kontinuiteten har vært dårlig. Nå som jeg begynte å rakne i sømmene har jeg innsett at kanskje tradisjonell trening ikke har vært helt riktig for meg for det langsiktige perspektivet i livet, da ville jeg vel ikke raknet i sømmene i så ung alder? Så jeg tenkte jeg måtte følge intuisjonen og de gode erfaringene og finne en annen vei til langvarig god helse. Jeg velger å ta tak og rydde i det som er lettest håndgripelig og øyensynlig - kroppen. 

Kroppen. For et komplisert univers av systemer og sammenhenger. Den som skjer i hodet skjer også i kroppen, og vice versa. Det sies her at stress setter seg i skuldre nakke og torso, mens frykt, angst og undertrykte følelser setter seg i bekken og hofter. Jeg har hørt noe om dette tidligere, og derfor tenkt at kroppen er et bra sted å starte. Ut fra hvordan jeg vurderer tilstanden på min kropp per dags dato - bekreftet av Sivadas - kan det virke som at jeg har min "fair share" av stress på alle områder. Vi er begge enige i at jeg er et vrak (uten at han sa det direkte..bare indirekte).."Miss, you have a lot of healthproblems I can tell. You will probably experience some changes during thise weeks, but remember to take it slowly. From what I can see of your costitution you are probable to push far, also far beyond your limits of today. You have to watch out and be careful, work slowly and be kind to yourself, but most importantly you have to take care of your health." Jeg kan jo ikke være uenig med fyren. Før en kan bo i et hus må en bygge det, og da må man begynne med å bygge et godt fundament. Så hvis sinnet mitt skal trives må jeg sørge for at det har et godt sted å bo. "Kroppen er mitt tempel". 

Jeg har erkjent at denne kroppen skal tross alt ta meg helt frem til endestasjonen på denne reisen kalt livet. Da trenger man et sunt fartøy, man må sørge for godt vedlikehold og ha et tilstedeværende og årvåkent blikk på veien slik at en kommer helt frem til endestasjonen hvor enn den befinner seg i tid og sted. Livet er en enveisbillett til døden, og en kan selv påvirke hvordan tilstand man reiser i og hvordan utsiktene er underveis. God tur!