Jeg rusler svett og blid inn porten og tar steget inn i det ukjente både fysisk og psykisk. Det skal gå ti dager før jeg går ut porten igjen, men det sies at noen "rømmer" allerede etter dag 3 og om de holder ut dag 3 så er neste store utfordring dag nr 6. Jeg går inn for å fullføre. Danseskoene er pusset og trimmet, rytmen skal jeg finne underveis. Denne gang er det jeg som inviterer til dans.
"Ti dagers stille retreat?" tenker du. Noen velger i tillegg å tilføye "det hadde jeg aldri klart". Vel, det har man jo sikkert rett i hvis det er dette resultatet en går inn for. Mindset kalles det på nynorsk. Disiplin, dedikasjon, mot, bakkekontakt, stamina... Mye av kvalitetene i disse stikkordene har utspring fra det som skjer mellom ørene. Det du tror på, det vil du lykkes med. Også hvis du tror du ikke kan eller klarer. Hvis en er ute etter å vinne diskusjonen med seg selv og stå igjen med siste ordet og ha rett - da er det bare å gjøre det. Min historie inneholder flust av disse frasene "jeg tror ikke..". Heldigvis endret det seg for noen år siden, og nå øver jeg meg på å ha rett og vinne min egen diskusjon, men på den konstruktive måten. Selvsagt har jeg mestret utfordringer tidligere, hvorav veldig mange av dem har vært til stor forbauselse for både meg selv og andre (etter ansiktsuttrykk å dømme). Flaks for meg, ellers ville ikke livet mitt lært meg så mye som det har gjort. Likevel, det krever litt trening å ha troen på at det går. Ikke bare overfladisk tenke det, men også FØLE at det kommer til å gå. En gang jeg opplevde dette veldig markant og jeg ble gjort oppmerksom på dette var da ei av mine nærmeste venninner og jeg skulle trene styrke sammen. Utfordringen var hang-ups. Jeg har sjelden hatt troen på kombinasjonen av den tunge og treige rævva mi og hang-ups, og heller ikke denne dagen. De jeg har klart tidligere har gått på ren vilje og ikke styrke. "Du vet ikke om du klarer det i dag, du klarer mye mer enn du tror - du må bare tro. Jeg tror du klarer det." Det traff meg rett i sikringsboksen og Linda vant diskusjonen med meg selv. Jeg liker ikke å ta feil, men ofte gjør jeg det - noe som blir en seanse i å spise min egen ydmykhet og åpne for å gi andre rett og skifte mitt eget tenkemønster. Et åpent sinn. Den gang klarte jeg hang-ups, flere enn noen gang. Ny personlig rekord! Og samtidig noe som kunne vært en ubetydelig dag og noe så ubetydelig som hang-ups, men det endte med å ha stor betydning for meg i årene som kom og fortsatt har betydning. Takk Linda for at du trodde på meg! <3 Det gjorde at jeg også kunne begynne å tro på mye mer enn bare hang-ups.
Jeg vet (og ikke bare tror) at jeg skal klare å gjennomføre det som kanskje blir mitt livs viktigste møte - med meg selv - i ti dager i strekk. Et stevnemøte for livet. For anledningen kler jeg meg i kledelig åpenhet, utholdenhet og dedikasjon. Jeg legger på et lag med nysgjerrighet for å fremheve sansene, og velger optimisme som glimrende accessoirer. Jeg føler meg vakker! Og kanskje det mest attraktive av alt; jeg skal ikke si et ord.
Hva er vipassana meditasjon?
Vipassana - som betyr å se tingne slik de er - er en av Indias eldste meditasjonsteknikker. I "moderne tid" var det Gotama Buddha som gjenfant teknikken og lærte dette videre for mer enn 2500 år siden. I lang tid ble teknikken utvasket, endret og nesten glemt, men i nyere tid var det noen munker i Myanmar som ivaretok kunsten for ettertiden. Her ble teknikken vedlikeholdt i sin opprinnelige renhet både i teori og praksis, og seinere var det S.N.Goenka som helsigvis bragte teknikken med seg tilbake til India og i dag læres bort ved Vipassana-senter rundtomkring i hele verden. Vipassana er en måte for endring og mental renselse på en rolig og balansert måte som gjør at en kan imøtekomme livets intensiteter (på godt og vondt) gjennom observasjon av seg selv. Det fokuserer på den dyptliggende sammenhengen mellom kropp og sinn, noe som kan oppleves og erfares direkte i sin rå form gjennom disiplinert oppmerksomhet og tilstedeværelse til kroppens sensasjoner (sansinger) og virkning på sinnet. Gjennom direkte erfaring av hvordan man enten utvikler seg fra- eller innvikler seg inn i sine tanker, følelser, domfellelser og sanseopplevelser kan en forstå hvor kilden til lidelse kommer fra. Denne reisen i selv-observasjon og erfaring av selvet fører en dypt inn i seg selv, til kildens utspring av vår indre natur og hvordan denne virker på oss. Det rensker opp i mentale "urenheter" - og når en får ryddet bort alt skrotet i sitt eget vesen sitter en igjen med balanse i kropp og sinn og overskudd av kjærlighet og medfølelse. Det er som en mental versjon av de siste års trendy "rydd deg lykkelig" - bare at denne gangen handler det ikke om ting, det handler om deg selv!
😄👌🏻
Ti dagers meditasjon er et minimum for å etablere både teknikk og effekt, mens vedlikeholdsarbeidet varer hele livet. 😅💪🏻👊🏻 Akk om alt hadde vært lettvint og at det hadde fantes snarveier som faktisk funker! Min erfaring er at det finnes ikke snarveier. Snarveier er illusjoner om at en kan "snike i køen" - noe som ofte slår tilbake på en selv før eller siden. De eneste gangene jeg opplever at snarveier funker er når en tar en snarvei gjennom skogen på vei hjem. Ellers i livet: Gjør det, og gjør det ordentlig og ærlig. Og husk; alt tar tid, og er ikke nødvendigvis alltid en komfortabel prosess. Når en setter igang prosesser på en slik intens måte som Vipassana gjør blir man veldig sårbar, og derfor skal potensielle nye "skader" på sinnet underveis reduseres til et minimum. Derfor skal vi heller ikke snakke sammen og derav er dette et "stille retreat" eller "noble silence" som det kalles. (vi får snakke med læreren og administrasjonen av praktiske formål). Vi blir nødt til å gi hverandre rom og respekt til å få være alene med oss selv - sammen med andre. Dette er som å dra på et sykehus med et gammelt verkende sår som ikke gror godt, og tidvis sprekker opp pga verk. Man går inn og åpner såret, jobber seg ned i dybden og får ut alt puss og gamle bakterier, rensker kantene og legger til rette for godt klima og å lukke sårene for alltid. I tillegg lærer en å jobbe prevantivt for ikke å lage nye sår. Vi iverksetter en operasjon på oss selv gjennom kraften av observasjoner av oss selv. En står ansikt til ansikt med kroppen og sinnets sensasjoner - herunder smerter i kroppen, bekvemmelige sensasjoner, gode ekstatiske opplevelsee - ja, alt av gode og dårlige følelser som dukker opp uten at du husker hvilken situasjon de tilhører, men kroppen husker - den har lagret på følelsen siden den opprant. Vi leter etter det subtile, det som ikke blir hørt i hverdagens støy og hastighet. Vi går dypt for å fjerne bakterier og virus, en av gangen. Slik som på sykehus så drar man inn for å sette igang endring til det bedre, og når en drar hjem starter helbredingen. Dette er starten på resten av mitt helbredende liv. Starten på det de kaller "art of living" som jeg kan bruke til å tilbakeføre positive bidrag til mine omgivelser, samfunnet og i ytterste konsekvens hele verden.
Operasjonsverktøyene vi bruker er observasjon, sinnsro, balanse, aksept, tilstedeværelse og en form for balansert nøytralitet. Målet er å ikke la seg fange og dikteres av alt man liker og ikke liker, men heller erkjenne det faktum at man lar seg diktere av alt man liker og ikke liker.
For meg som har drevet med Mindfulness meditasjon tidligere er dette et steg videre i selvransakelsen og selvrenselsen. Jeg har opplevd Mindfulness sin positive effekt tidligere, men mistet den på veien. Nå har jeg funnet veien tilbake, og jeg legger mer vekt på vektstangen. Jeg skal trene sinnet enda sterkere. Jeg skal finne min indre natur og min indre sannhet, og for å komme dit - ned til kildens utspring - er jeg forberedt på å jobbe meg gjennom lagene med gamle arkiv av inntrykk, sensasjoner og følelser.
Jeg er kledd for anledningen, tiden er inne og jeg er klar.
Cue the music! 💃🏻
Kommentarer
Legg inn en kommentar